Minne er mekanismen som benyttes for å lagre datamaskinens program og de dataene som programmet opererer på. Ordet minne brukes som regel om halvlederkomponenter som RAM, og ordet datalager om masselager av mer permanent art, slik som harddisker, optiske lagringsmedia og andre teknologier som er tregere, men har høyere kapasitet.
Random access memory (RAM) er en type lagringsplass brukt i datamaskiner, som gir tilgang til alle de lagrede dataene i vilkårlig (en. random) rekkefølge. Andre lagringsmedier (slik som magnetisk tape eller harddisk) kan i motsetning til RAM bare aksessere data i forhåndsbestemt rekkefølge på grunn av det mekaniske designet. Betegnelsen RAM brukes oftest om hovedhukommelse eller hovedminnet. Dette er den delen av minnet i en datamaskin der prosesser ligger klare for kjøring av et program/prosess i maskinen.
Read-only memory (fra engelsk kun-lese-minne, forkortet ROM) er et lagringsmedium som brukes i digitale kretser. Data lagret i ROM kan ikke endres i normal drift og blir også stående i strømløs tilstand, og er derfor ofte brukt som lager for firmware. Det finnes i dag en mengde forskjellige typer ROM, og selv om mask ROM fortsatt brukes, er de fleste typene i dag mulig å slette og omskrive. Ser man på betydningen av ordet er ikke disse slettbare eller omprogrammerbare kretsene ROM, men i den daglige talen omtaler man de gjerne som ROM for det om.
Solid state drive (SSD) er et lagringsmedium som benytter flashminne istedenfor mekanisk/magnetiske plater til å lagre data. Siden den ikke har bevegelige deler, er søketiden raskere enn for en mekanisk harddisk og tåler bedre støt enn vanlige harddisker. SSD støyer minimalt. De er per i dag (2016) fortsatt dyrere per byte enn tradisjonelle harddisker, men prisen har falt gradvis de siste årene. En Samsung 500 GB 850 evo koster i 2016 rundt 1500 kr, sammenliknet med 830-modellen som kostet det dobbelte da den ble lansert.Grunnen til at prisen faller er at det brukes 3 celler slik at ting lagres 3-dimisjonalt, som gjør det mulig å produsere mindre SSD og få mer plass per tomme.
Dynamic Random Access Memory (DRAM) utgjør det vanligste minnet i datamaskinen. Det er ikke det raskeste minnet, men det har en enkel oppbygning, det er billig, og gjør jobben. I DRAM-brikkene lagres hver bit som en ladning på en kondensator koblet til en transistor. Problemet er at kondensatoren ikke klarer å holde på spenningen, men må oppdateres hele tiden. Hvert andre millisekund, som blir ca. 100 ganger i sekundet.
Static Random Access Memory (SRAM) er en form for halvlederminne og har en annen oppbygning enn DRAM, og trenger ikke å bli frisket opp kontinuerlig. Bitcellene holder på bitverdien så lenge det er strøm til stede (statisk). SRAM er mye raskere enn DRAM og brukes derfor til hurtigminne.